alexandra flaa

Jeg klarte det!! 08.06.2017

Siste eksamen er gjennomført!! Muntlig eksamen, den jeg grua meg mest til. Dette med å prate har aldri vært ett problem før angsten tok overhånd. Jeg kjente at stemmen sprakk, at jeg skal mer og mer. Ikke faen om den angsten skulle få ødelegge eksamenskarakteren min. Angsten min får faen ikke ødelegge fremtiden min. Jeg pratet så fort under presentasjonen at jeg til slutt måtte hale ut tiden.. Det er ikke lett med en stemme som brister og bein om gelé. Jeg skrek til meg selv, at nå, nå skulle jeg faen meg klare det.. og det gjorde jeg. 

Det året her har bydd på så mye, både positivt og negativt. Jeg har lært så mye. Det er en enorm mestringsfølelse jeg kjenner på nå. Jeg har bodd alene i ett år, jeg har gått til psykolog, jobbet som pokkern på skole og jobb, tatt vare på meg selv og hjemmet mitt, kommet meg videre, møtt mange mennesker som virkelig har satt sine spor! Mest av alt har jeg kanskje lært mest om meg selv. Jeg kan klare hva enn jeg bestemmer meg for! 





Nå tar jeg offisielt sommerferie, og skal endelig prioritere mer trening. De siste ukene har vært så hektiske at det føles ikke ut som jeg har trent på et halvt år.. Jeg skal gjøre noe med det allerede i dag, og komme meg på treningssenteret så fort Red Bullen er tom og klesvasken er hengt opp. Jeg er så letta, så stolt. I dag følte jeg endelig at jeg kan puste ut og senke skuldrene igjen. 

Er du ferdig med eksamen?
Har du sommerferie? 

Livet smiler, nyt det 01.06.2017

Juni. Sol og sommer. Jeg har begynt å forberede meg mentalt til sommerferie. Jeg trenger ferie, helst i går. To av tre eksamener er gjennomført på kort tid. Hvordan det gikk, vet jeg ikke, men jeg stryker nok ikke. Sola skinner. Jeg har det veldig bra for tiden. Vet ikke om det skyldes det faktum at det kun gjenstår én eksamen, at det snart er sommerferie, mange fridager fra skolen, lønning, at jeg har stått opp for meg selv, eller den positive energien fra de rundt meg. Det gjør uansett ingenting, det viktigste er faktisk at jeg har det bra. 

Helt ærlig har jeg kjent på en enorm mestringsfølelse i det siste. Jeg har klart ting jeg ikke har klart tidligere, selv om jeg har prøvd flere ganger. Nå må jeg bare holde meg på jorda ut neste uke, da er nemlig alle eksamenene fullført, og forhåpentligvis bestått. Da har jeg faktisk fullført 13 år med skole. Det er nesten så jeg må klype meg selv i armen. Hvordan har jeg kommet meg igjennom dette året? Jeg har gått til psykolog, og jeg har sluttet hos psykolog. Jeg har jobbet hardt med skolearbeid, og jeg har aldri jobbet mer utenom skolen enn det jeg har gjort i år. Helvete året, hva da? Neida, det har vært tøft, men det har gått. 


 

Livet smiler, nyt det. 

Slutte å blogge? 20.04.2017

Torsdag igjen. Dagene flyr, og tanken om å slutte og blogge kommer oftere og oftere. I det siste har bloggen blitt mer stress enn gøy, og jeg klarer ikke levere like bra som jeg skulle ønske. Lesertallene går nedover og nedover, som i seg selv er ganske umotiverende, skal jeg være ærlig. Allerede i morgen starter sluttvurderingsperioden, og like etter er det eksamensperioden. Oppi disse periodene jobber jeg mer enn jeg har gjort resten av året. Det er ikke til å legge skjul på at jeg ikke klarer å prestere bedre på både skole, jobb og blogg. Jeg vil jo gjerne trene også, men det er det som ryker først.. Dessverre. 

Jeg er jo glad i å ta bilder, men det kan jeg bruke instagram til.. Jeg er glad i å skrive, men får jeg noe ut av det egentlig? Nå er jeg skrevet ut fra psykologen og er ikke lenger psyk på samme måten som jeg var.. Det var jo grunnen til at jeg startet å blogge først og fremst. Jeg ville skrive om psykisk helse, for å hjelpe meg selv og andre.. Og det vet jeg at jeg også klarte! Men nå føler jeg meg egentlig bare tom.. 

På den andre siden vil jeg jo ikke slette bloggen.. Jeg har jo skrevet sabla mange bra innlegg! Jeg har jobba sinnssykt hardt for å få til det jeg har, men nå er det liksom blitt litt stopp. De som kjenner meg vet at jeg aldri gir mindre enn 110% når jeg virkelig får inn for det, så jeg vet ikke om en "blogg-en-gang-i-blant" hadde fungert for meg.. Samtidig slipper jeg å slette alt, og jeg kan skrive og dele hva enn jeg måtte, når jeg føler for det. 



Vi får se hva som skjer. 

Birthday dinner 26.03.2017

Søndag. Bursdag. 19 år. Jeg burde følt glede. Jeg burde følt lykke. Det jeg faktisk føler er sorg og savn. I år skulle liksom bursdagen min bli så bra. Jeg skulle ikke grue meg, som de siste 6 årene. Alt var planlagt og så ut til å bli perfekt, men det ble det selvfølgelig ikke. Det har skjedd så mye på privaten, mye dere ikke får vite om, men jeg føler på et tap og en sorg. Drastiske endringer har skjedd den siste tiden.

For de aller fleste er nok bursdag kjempegøy og en ting de gleder seg til lenge. Jeg derimot gruer meg alltid. Det er en så simpel grunn som at jeg har bursdag samme dag som bestefar, og nå i seks år, har bursdagen min ikke vært noe annet enn en påminnelse om at bestefar dessverre er borte for alltid. Min store helt ❤

Heldigvis var mamma, stefaren min og lillebroren min her i natt, så vi var ute og spiste på Groovy Diner i går. Utrolig god mat, og veldig hyggelig!

Nå skal jeg snart reise til Tonje for å spise middag, siden jeg var så heldig og bli invitert dit i dag❤

Hva skal du i dag?

Bytt sokker du også! 21.03.2017

God morgen dere! I dag er den internasjonale Down Syndrom-dagen, 21. mars. Merk deg datoen til senere år også! Uansett, så er det altså en type kampanje som kalles Rockesokk. Det er i grunn så enkelt som det høres ut som! Bruk to ulike sokker i dag, for å vise din støtte. La oss vise at det ikke gjør noe å være litt annerledes. La oss fremme Down Syndromet og gjøre flere bevisst over hva det faktisk er. Det er greit å ikke være som alle andre!



Akkurat i dag syns jeg det er veldig kjipt at jeg ikke har noen sånne fancy sokker med masse mønster, så da tok jeg de mest ulike sokkene jeg hadde! Nå håper jeg at dere roter litt i sokkeskuffen og drar på deg to ulike sokker, for å vise din støtte. Bare gjør det.

Skal du være med på Rockesokk?
Hva skal du i dag?


#rockesokk #rockesokker #downsyndrom

Russen mot kreft 16.03.2017

I år er det min tur til å være russ. Det betyr at det er min tur til å gå fra dør til dør for å ta i mott ditt valgfrie bidrag til kreftforeningen. I dag skal jeg ut og gå med bøsse for krafttak mot kreft. Jeg håper inderlig at befolkningen i Tønsberg er rause, slik at vi får samlet inn en del penger. Kreft er så urettferdig og ufortjent! Ditt bidrag, uavhengig om det er 1 krone eller 1000 kroner hjelper forskningen. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg gruer meg litt. Hvor mange vil åpne dørene for oss når vi går mellom kl. 17-19? Hvor mange vil faktisk bidra? Hvor mange latterlig dårlige unnskyldninger får vi høre? Det at du ikke har kontanter er dessverre ikke godt nok. Vi tar i mot ditt bidrag på både Vipps, MobilePay og Mcash. Som om ikke det er nok, så har vi også opprettet en innsamling du finner HER. Hele beløpet ditt går til Krafttak mot kreft. 



Gi ditt bidrag i kveld. Det kan være at du eller en som står deg nær får sjokkbeskjeden en gang. 

Jeg går for deg. 

Endelig sa noen ifra 11.03.2017

God lørdagsmorgen♥ For ett par dager siden hadde ei venninne delt ett innlegg av Ida Wulff på Facebook: "Kanskje du ikke er syk". Du har kanskje lest det du også? Innlegget handler enkelt og greit om alle som selvdiagnoserer seg selv med ulike psykiske lidelser, eller som misbruker diagnosene. Hvor mange ganger har du hørt noen si at de blir så deprimerte av været? Eller at noen får skikkelig angst for ett møte de skal ha? Ida tar opp flere eksempler hvor det nærmest har blitt vanlig  å bruke en psykisk lidelse for en følelse. Dere er bare nødt til å lese innlegget for å forstå. 

Nå vet jeg ikke med dere, men jeg er i alle fall lei av å høre alle som klager over ting, også bruker de psykiske lidelser de ikke har for å forklare hvordan de føler seg. Det er ikke tvil om at været påvirker humøret, eller at man kan grue seg ekstremt til ett møte eller lignende, men det betyr ikke at du plutselig er deprimert eller har angst. Jeg er ærlig redd for at angst og depresjon blir så normalisert at det til slutt mister sin egentlige betydning. Plutselig går alle rundt med angst og er deprimerte, og  de som sliter med dette, som har fått diagnosen av en psykolog eller lege, ikke lenger vil bruke disse begrepene, for da er det ikke så ille. Angst og depresjon kan jo ikke være så ille hvis alle har det? 



Jeg vet at jeg har misbrukt disse ordene før jeg faktisk fikk angst selv. En fordel, slik jeg ser det i alle fall, er at jeg klarer å sile ut hvem som ikke vet hva de egentlig snakker om når det kommer til for eksempel angst og depresjoner. De som sier de vet, men egentlig ikke gjør det. Eller de som bruker ordet angst isteden for ordet "grue". Å grue seg til noe er ikke det samme som angst, selv om det også kan føles litt likt. 

Nyt sola og ta vare på hverandre ♥

Hva tenker du rundt temaet?
Føler du at selvdiagnosering, normalisering og misbruk av psykiske diagnoser er en stor del av hverdagen?

Kvinnedag og feminisme 08.03.2017

Happy international women's day ♥ 

Så var kvinnedagen her igjen! Dagen vi skal hedre våre forkjempere, minnes hvor langt vi har kommet, være takknemlige og jobbe som bare pokkern videre. Om det er full likestilling i Norge? Nei. Jeg tror personlig veien dit er lang. Ikke bare i Norge, men i resten av verden. Vi er dog heldige som har kommet så langt som vi har, men vi har enda en stund igjen før vi kan si oss fornøyde. 



 

Jeg lurer på om vi noen gang kommer til å ikke feire kvinnedagen. Er det mulig at vi faktisk kommer så langt at alle mål er nådd? Eller vil vi fortsatt hedre kvinner som har kjempet for at vi skal nå målene? Det er fint at vi har en slik dag. En dag vi kan være stolte og kry! Hvor det florerer av tekster og bilder som omhandler dagen, syns jeg rett og slett er fantastisk! Jeg blir så inspirert, og vil gjøre så mye mer for å bidra mot likestilling, men hva kan jeg gjøre? 

Forrige fredag ble jeg som nevnt intervjuet av ByAvisa sammen med to andre jenter fra skola. Avisen kom ut i dag, så jeg løp ut i postkassa før jeg reiste på skola. Ett lite bilde på forsiden, og nesten en side med tekst. Det var gøy å være en del av dette, men jeg vet nå ikke om jeg var helt fornøyd med resultatet. Noen ting ble dessverre utelatt, men slik vil det alltid være.







 

Det er ingen tvil om at vi trenger kvinnedagen enda! Fremover føler jeg vi burde jobbe med seksualiseringen av kvinnekroppen, samt hvordan feminist har fått en helt annen betydning. Hvor mange av dere vet egentlig hva ordet feminist betyr, eller hva en feminist står for? Det betyr nemlig ikke at kvinner hater menn, eller at kvinner er verdt mer, selv om det selvfølgelig finnes ekstremister her også! De fins hvor enn du er! Det å være feminist betyr i bunn og grunn at du er for likestilling mellom kvinner og menn, sånn helt basic forklart. Og kvinnekroppen? Den er vakker. Vakker som faen, men det er ikke et sex symbol. Kvinner ber ikke om å bli voldtatt på måten de kler seg. Dette er ikke greit! Vi er nødt til å jobbe videre... Jobbe til seksualiseringen er borte for godt! Jobbe til en nippel bare er en nippel.

Nå skal jeg kline på med litt knallrød leppestift også går turen til en 8. mars arrangement! Vi snakkes senere babes ♥

Hvordan skal du feire kvinnedagen?


 

Les gjerne innlegget mitt på Hønehjørnet.no om kvinnedagen. Du finner det HER

Jeg har valgt studieretning 28.02.2017

Jeg har endelig tatt det store valget som vil påvirke fremtiden min. Etter nyttår har det vært mye snakk om studier på skolen og veien videre. Vi har både vært på yrkesmessa i Sandefjord og fått informasjon om alle høyskoler og universiteter i Norge. Etter alt press jeg har lagt på meg selv angående hva jeg skal velge, har jeg egentlig bare lagt alt med studier til siden. Utsatt det, med andre ord. 


 

Men her for et par uker siden, etter at jeg hadde lagt meg for å sove gikk det altså opp ett lys. Haha, neida. Men jeg fikk en ny tanke jeg ikke har hatt tidligere. Nå det siste året har jeg trodd jeg ville bli barnehagelærer, mens de siste månedene har jeg også tenkt på idrett, ernæring og helse. Begge deler er noe jeg interesserer meg for, og jeg har bestemt meg for å jobbe med mennesker, og der igjen helst barn og unge. For meg er det ekstremt viktig å kunne være til nytte på jobb, og vite at jeg har gjort mitt for at noen skal ha en litt ekstra fin dag. 



Bildene er fra We Heart It

Derfor har jeg nå bestemt meg for å søke lærer. Jeg vil ikke være en slik streng, pedagogisk dårlig lærer som bare får jobben gjort. Jeg vil være den læreren jeg selv ikke følte jeg hadde før jeg kom på videregående. Den læreren som vet grensene til elevene, forstår og respekterer når de trenger tid alene, hvor store utfordringer de trenger for å oppnå mestringsfølelse. Jeg vil være den læreren som aldri gir opp, og som har troa på elevene uansett hva! Jeg skal være den læreren som ser mobbing hvis det uheldigvis forekommer, og jeg skal ta tak i det, og gjøre noe med det. Det er så mye innenfor barn og unge som interesserer og fascinerer meg! Jeg føler jeg har så mye å gi disse barna, og en evne til å lære bort. I alle fall så håper jeg at jeg har den evnen.



 

Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg kommer inn på studieplassen jeg ønsker, og ikke minst at jeg har valgt riktig. Det er min største frykt- å velge feil. Bruke mange år på en utdannelse jeg ikke kommer til å bruke. Men nå tar jeg en sjanse! Hopper i det og håper på det beste!

Har du valgt studie enda?
Hvor skal du studere?

Kjære mamma ♥ 12.02.2017

Gratulerer så mye med morsdagen til alle flinke, gode mødre der ute. Gratulerer så mye til deg mamma ♥ 

Jeg håper gutta i huset har baka en stor og fin kake til deg, og kaffen ble servert på senga. Jeg har allikevel mine tvil om akkurat det, haha. Neida, joda, men jeg håper de uansett gjør dagen helt fantastisk! Du fortjener kun det beste, mamma. Det mener jeg fra innerst i hjertet. 



 

Den jobben du gjør hver eneste dag kan ikke lønnes med penger. Skulle man allikevel målt det i penger, så hadde du tjent mer enn den personen med verdens høyeste lønning. Du står på dag inn og dag ut, for alle barna dine. Stiller opp, lytter og støtter oss. Jeg kan banne på at du ikke alltid er enig i våre avgjørelser, men du står ved vår side. Det er ikke til å legge skjul på at du setter deg selv til  x-antall ganger, for å prioritere meg og brødrene mine. 

Jeg vil bare si tusen takk mamma, for at du er den du er! Den mest fantastiske mammaen jeg kunne drømt om. Du er super! 

Sender en stor klem fra Tønsberg ♥ Jeg er evig glad i deg ♥

Du må jobbe med angsten 09.02.2017

Beskjeden fra psykologen i dag var klinkende klar; "Du må jobbe med angsten. Det hjelper ikke å tenke at man vil reise hjem og sove når angsten kommer". Om ikke dette var 100 % korrekt gjenfortalt vet jeg ikke, men jeg fikk frem budskapet hennes. Og hun har så rett. Nesten litt irriterende at hun har så rett. Men det er sant.. Selv om det føles riktig å reise hjem, slappe av og sove litt, så gjør meg selv en bjørnetjeneste. Det hjelper egentlig ikke en dritt. Nå har jeg ikke reist hjem for å sove heller når jeg har hatt angst, men bare tanken på det er en bjørnetjeneste. 

Nå må jeg bare finne min greie. Hvordan kan jeg berolige meg selv når angsten kommer snikende? Psykologen min på BUP prøvde med pusteøvelser og mente jeg kunne gjøre yogaøvelser. Hah, særlig. Jeg gjør ikke yoga, så enkelt er det. Og ikke pokker om jeg skal puste inn på 3 sekunder og puste ut igjen på 4. Men hva kan jeg egentlig gjøre da? Når jeg skal stå i mot? Det vil bli vanskelig. Det skal være vanskelig. Jeg skal klare det. 

Hvordan takler du angsten din? Har du noen tips?


#angst #psykiskhelse #mentalhelse 

Life 31.01.2017

Fra en liten tekst skrevet i norsktimen tidligere i dag. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg deler den med dere, men det er vel kanskje som oppgaven tilsa: få leseren til å reflektere over livet. Dette var slik jeg tolket oppgaven, på en litt kjip dag kanskje?


 


Bilde: We heart it
 

Hva er meningen med livet? Det er jo bare fult av angst og faenskap. Eller, ikke helt, men nesten. Som alt annet her i livet varierer det også i perioder. Er det verdt det? Tja, hvis man skal se på alle de småtingene i hverdagen så er det vel det. Hvis man skal se på de rundt seg, så burde det vel være verdt det. Tenk på alle som er glad i deg, og bryr seg om deg.  

Er det verdt det? For din egen del? Hva får du ut av livet? Et smil her, og en liten latter der. Mørket kommer like fort tilbake, gjør det ikke? Suger kraften og energien ut av deg, til du ikke orker mer. Til du ikke kan gjøre annet enn å krype under dyna på et mørkt rom, og der blir du liggende.  

Du vil være positiv, du prøver. Du prøver så jævla hardt, men hvem ser det? Hvem bryr seg? Er de bare nysgjerrige? Mest sannsynlig. Hold fast ved de små tingene. Du skal faen ikke gi slipp. Du skal holde deg fast, holde deg oppe, helt til noen ser deg. Helt til noen ser at du trenger hjelp, og drar deg opp igjen. Men frem til da, så er du bare nødt til å holde fast i livet. For det er jo verdt å leve?  

Det er i alle fall det alle sier. 

VI HAR ALLE ET ANSVAR 21.01.2017

I dag er jeg litt ekstra oppgitt over enkelte bloggere i Norge. Eller, det er ikke helt sant.. Jeg var oppgitt over blogg-Norge store deler av 2016, og det kommer nok ikke til å bli så mye bedre. Uff, er virkelig alt håpet ute? Det er veldig mye fokus på at bloggerne selv må ta ansvar. Bloggerne som hyller plastiske operasjoner og andre innskudd. Hvor mange på topplista har egentlig uført ett eller flere slike inngrep? På dagens toppliste er 3/3 på toppen proppa full av plastikk. En operasjon der, og en operasjon her. 

Men, for det er nemlig et men her. Hvem er det som leser disse bloggene? Jo, det er vi det. Jente som gutt, ung som gammel. Vi klikker oss inn, blar sider opp og sider ned, studerer bildene i hue og ræva, rett og slett. Redigerte, manipulerte bilder. Vi som blogglesere har også ett ansvar! I det ene øyeblikket klager vi over hvor jævlig det kroppspresset er i Norge, men i det neste så sitter vi og blar igjennom bloggene til jentene med mest plastikk i kroppen! Hvorfor gjør vi det? Det eneste vi gjør ved å fortsette og lese disse bloggene er å stimulere til normalisering av plastikk. Hvordan tror dere disse bloggene tjener penger? Gjør deg selv og de rundt deg en tjeneste: ikke klikk deg inn  på disse bloggene!


VI HAR ALLE ET ANSVAR


Det er en helt annen ting dersom bloggen du leser fronter trening. Den ekte siden ved trening, den faktiske sannheten. Hardt arbeid. Svette og tårer. Dette er noe helt annet enn operasjoner. Jeg sier ikke at trening bare er en bra ting, for det kan være overdreven trening. Poenget er uansett at det ikke er operasjoner. Alle vet at det er sunt å bevege seg. Fysisk aktivitet er vi som mennesker avhengig av. Ikke plastiske operasjoner. 

Ingen kan få lik kropp uansett, men kropper som oser av plastikk kan man ikke oppnå, uten å ta en operasjon selv. Man kan ikke få lik kropp som noen om man trener heller, men du kan få et nærmere resultat.


Manipulert bilde fra bloggen til Kristin (link)
 



Nei faen heller. Hold dere unna plastiske operasjoner. Ikke sammenlign deg selv med andre uansett hva. Du har din kropp, og hvis du føler for å gjøre noe med det, så tren. Det kommer bare goder ut av det, så lenge du gjør det riktig.


 

Til slutt må jeg bare gratulere Kristin aka StyleConnection for å ha vunnet den superhemmelige, hedersprisen under årets Vixen Blog Awards; Juryprisen. Det var faen meg på tide! Du skulle så absolutt hatt "Årets Bloggbuisiness" også, for fy som du har stått på! Jesus. Vært i Hellas for å hjelpe flyktninger, startet egen butikk du fysisk står i nesten hver dag og du har hatt en sterk stemme imot kroppshysteriet i Norge. Alle burde ha deg som forbilde. 

Litt frustrasjon her på en lørdagsmorgen, men nå skal jeg ta en tur på treningssenteret. 

Startet dagen hos psykologen 13.01.2017

Fredag den trettende. 

En helt ok dag så langt. Startet som overskriften sier, hos psykologen. Nytt år, ny betaling. Hah, nå blir det dyrt å gå til psykologen igjen. Ett halvt år tok det før jeg fant ut at kaffemaskina som sto sånn halvveis i venterommet, faktisk er til vi som går til psykolog eller av annen grunn er der, og ikke de ansatte. Sånn i utgangspunktet. Heldige meg. Da fikk jeg en stor dose kaffe, deilig. Psykologen kjørte meg vel relativt hardt i dag, samtidig om hun ikke gjorde det. Uansett, så trengte jeg det. Reflektere over tanker, følelser, handlinger, atferd og kropp. Dette er året jeg skal finne ut av hvilke mennesker jeg vil ha i livet mitt, og ikke. Jeg skal bruke mye tid og krefter på meg selv, og gjøre det jeg faktisk har lyst til.

Processed with VSCO with s3 preset

I dag skal jeg ta helg meg god samvittighet (les: arbeidshelg). Utenom jobb skal jeg kun bruke tiden på å slappe av, for det er virkelig noe jeg trenger. Og litt mer søvn da, så klart. Og dere, husk at fredag den trettende bare er en dag, som alle andre fredager. God helg! ♥ 

Hvordan har du det?
Hva skal du i helga?

En oppvekst preget av alkohol 18.12.2016

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte på dette innlegget.Hva skal innholdet være? Hvor detaljert skal jeg gå? Det er mange tanker som farer igjennom hodet mitt nå, men jeg føler det er riktig å skrive om det, forklare litt. For jeg føler at jeg må forklare litt etter innlegget "Ja, jeg drikker alkohol". Forklare hva det innlegget faktisk betydde for meg, og hvorfor alkohol kanskje er en big deal for min del. Jeg må vel starte med å si at jeg ikke ønsker å henge ut noen, og at det ikke er så farlig hvem som er hvem. De som vet, de vet, og dere andre, dere vet ikke.

Mange sier at man har det i genene til å bli alkoholiker, når andre i familien er det. Dette tror ikke jeg på. Jeg tror at man selv velger hva man har i seg av både alkohol og andre rusmidler. Det er forsket på frem og tilbake, men jeg står ved min mening om at man har et valg. Du kan enten velge å gjøre som de rundt deg ved å drikke masse alkohol, gjerne i altfor tidlig alder og ikke minst altfor store mengder.. Eller du kan velge å ta bevisst avstand fra alkohol, slik jeg har gjort. Dette er ikke noe jeg har valgt i frykt for å bli alkoholiker, tvert imot, så har jeg gjort dette av alle minner og alt jeg forbinder med alkohol. 

Mange av traumene mine skyldes alkohol. 

Jeg skal heller ikke legge skjul på at det har vært mye alkohol rundt meg i oppveksten. Mange av dere vil kanskje tenke på mine aller nærmeste, men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Så lenge jeg kan huske har jeg vært på camping hver eneste sommer, her var det også mye alkohol. Mange av naboene som drakk, noen i større mengder enn andre så klart. Jeg føler at det var mer "vanlig" å se fulle folk ute på gata, eller med øl i hendene når jeg var liten, enn det er nå? Uansett, så har jeg hatt alkohol rundt meg på mange arenaer, uten å gå mer inn i detaljer. Når andre ville se på de fulle menneskene, fordi de var morsomme, så ville jeg gjemme meg. Det var ikke morsomt. 


 



På hver eneste fest jeg har vært på, ender det opp med en eller annen form for angst. Det blir for mye for meg. De andre på festene har blitt så fulle at jeg syns det er ubehagelig. Jeg vil ikke bli så full. Jeg forbinder alt med alkohol som noe negativt, helt siden jeg var liten. Når jeg nå ser at alkohol også kan være koselig, at det ikke behøver å bli krangling eller lignende, så stemmer ikke det overens med mine tidligere erfaringer. Dette kan i verste fall resultere i et panikkanfall. Et panikkanfall kun fordi kroppen min husker, og venter på at noe skal skje, men så skjer det ikke. Jeg har jo brukt så mye tid på å forberede meg, også går det helt fint. Hva disse negative hendelsene har vært, det husker jeg ikke, men takket være traumene mine, så vet jeg at noe har skjedd. Noen ting husker jeg, men mesteparten har jeg fortrengt. 

Vedkommende som skrev kommentaren som resulterte i innlegget "Ja, jeg drikker alkohol", kjenner meg og historien min over middels godt. Jeg vet også at denne personen ikke mente noe vondt med kommentaren, men jeg brukte fremdeles anledningen til å oppklare noen ting. Så nå vet dere også litt mer av tanken bak det innlegget. Hvorfor jeg er så forsiktig med alkohol som jeg er..

Og dere, ikke spytt ut med kommentarer uten at dere vet alt. Det er fremdeles mye dere ikke vet, og jeg også forsåvidt. 
Ja, jeg drikker alkohol. Ja, jeg er på fest en sjelden gang. Alkohol er greit i små mengder. 

Om meg

Alexandra Flaa

Jeg er ei 19 år gammel jente fra Hallingdal, som nå er ute på nye eventyr i Tønsberg. Jeg blogger om min psykiske helse, trening og livet ellers. Rett og slett en livsstilsblogg, tror jeg. KONTAKT: alexandraflaa@hotmail.com

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no