En oppvekst preget av alkohol

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte på dette innlegget.Hva skal innholdet være? Hvor detaljert skal jeg gå? Det er mange tanker som farer igjennom hodet mitt nå, men jeg føler det er riktig å skrive om det, forklare litt. For jeg føler at jeg må forklare litt etter innlegget "Ja, jeg drikker alkohol". Forklare hva det innlegget faktisk betydde for meg, og hvorfor alkohol kanskje er en big deal for min del. Jeg må vel starte med å si at jeg ikke ønsker å henge ut noen, og at det ikke er så farlig hvem som er hvem. De som vet, de vet, og dere andre, dere vet ikke.

Mange sier at man har det i genene til å bli alkoholiker, når andre i familien er det. Dette tror ikke jeg på. Jeg tror at man selv velger hva man har i seg av både alkohol og andre rusmidler. Det er forsket på frem og tilbake, men jeg står ved min mening om at man har et valg. Du kan enten velge å gjøre som de rundt deg ved å drikke masse alkohol, gjerne i altfor tidlig alder og ikke minst altfor store mengder.. Eller du kan velge å ta bevisst avstand fra alkohol, slik jeg har gjort. Dette er ikke noe jeg har valgt i frykt for å bli alkoholiker, tvert imot, så har jeg gjort dette av alle minner og alt jeg forbinder med alkohol. 

Mange av traumene mine skyldes alkohol. 

Jeg skal heller ikke legge skjul på at det har vært mye alkohol rundt meg i oppveksten. Mange av dere vil kanskje tenke på mine aller nærmeste, men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Så lenge jeg kan huske har jeg vært på camping hver eneste sommer, her var det også mye alkohol. Mange av naboene som drakk, noen i større mengder enn andre så klart. Jeg føler at det var mer "vanlig" å se fulle folk ute på gata, eller med øl i hendene når jeg var liten, enn det er nå? Uansett, så har jeg hatt alkohol rundt meg på mange arenaer, uten å gå mer inn i detaljer. Når andre ville se på de fulle menneskene, fordi de var morsomme, så ville jeg gjemme meg. Det var ikke morsomt. 


 



På hver eneste fest jeg har vært på, ender det opp med en eller annen form for angst. Det blir for mye for meg. De andre på festene har blitt så fulle at jeg syns det er ubehagelig. Jeg vil ikke bli så full. Jeg forbinder alt med alkohol som noe negativt, helt siden jeg var liten. Når jeg nå ser at alkohol også kan være koselig, at det ikke behøver å bli krangling eller lignende, så stemmer ikke det overens med mine tidligere erfaringer. Dette kan i verste fall resultere i et panikkanfall. Et panikkanfall kun fordi kroppen min husker, og venter på at noe skal skje, men så skjer det ikke. Jeg har jo brukt så mye tid på å forberede meg, også går det helt fint. Hva disse negative hendelsene har vært, det husker jeg ikke, men takket være traumene mine, så vet jeg at noe har skjedd. Noen ting husker jeg, men mesteparten har jeg fortrengt. 

Vedkommende som skrev kommentaren som resulterte i innlegget "Ja, jeg drikker alkohol", kjenner meg og historien min over middels godt. Jeg vet også at denne personen ikke mente noe vondt med kommentaren, men jeg brukte fremdeles anledningen til å oppklare noen ting. Så nå vet dere også litt mer av tanken bak det innlegget. Hvorfor jeg er så forsiktig med alkohol som jeg er..

Og dere, ikke spytt ut med kommentarer uten at dere vet alt. Det er fremdeles mye dere ikke vet, og jeg også forsåvidt. 
Ja, jeg drikker alkohol. Ja, jeg er på fest en sjelden gang. Alkohol er greit i små mengder. 

4 kommentarer

Victoria Larsen

18.12.2016 kl.16:43

Håper du får en fin Søndag :-)

Mariael

18.12.2016 kl.18:23

Hei. Jeg kan ikke vite traumene dine. Men jeg vil råde deg til å ikke drikke alkohol når du har traumer. Jeg mener det vel og deg vel.

Anonym

20.12.2016 kl.14:35

Bra skrevet! Du er tøff som skriver om dette, og som står for dine egne valg. Stå på :)

Alexandra Flaa

20.12.2016 kl.14:51

Tusen takk <3 God tirsdag, og ikke minst god jul! :D

Skriv en ny kommentar

hits