En oppvekst preget av alkohol

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte p dette innlegget.Hva skal innholdet vre? Hvor detaljert skal jeg g? Det er mange tanker som farer igjennom hodet mitt n, men jeg fler det er riktig skrive om det, forklare litt. For jeg fler at jeg m forklare litt etter innlegget "Ja, jeg drikker alkohol". Forklare hva det innlegget faktisk betydde for meg, og hvorfor alkohol kanskje er en big deal for min del. Jeg m vel starte med si at jeg ikke nsker henge ut noen, og at det ikke er s farlig hvem som er hvem. De som vet, de vet, og dere andre, dere vet ikke.

Mange sier at man har det i genene til bli alkoholiker, nr andre i familien er det. Dette tror ikke jeg p. Jeg tror at man selv velger hva man har i seg av bde alkohol og andre rusmidler. Det er forsket p frem og tilbake, men jeg str ved min mening om at man har et valg. Du kan enten velge gjre som de rundt deg ved drikke masse alkohol, gjerne i altfor tidlig alder og ikke minst altfor store mengder.. Eller du kan velge ta bevisst avstand fra alkohol, slik jeg har gjort. Dette er ikke noe jeg har valgt i frykt for bli alkoholiker, tvert imot, s har jeg gjort dette av alle minner og alt jeg forbinder med alkohol. 

Mange av traumene mine skyldes alkohol. 

Jeg skal heller ikke legge skjul p at det har vrt mye alkohol rundt meg i oppveksten. Mange av dere vil kanskje tenke p mine aller nrmeste, men det er ikke ndvendigvis tilfelle. S lenge jeg kan huske har jeg vrt p camping hver eneste sommer, her var det ogs mye alkohol. Mange av naboene som drakk, noen i strre mengder enn andre s klart. Jeg fler at det var mer "vanlig" se fulle folk ute p gata, eller med l i hendene nr jeg var liten, enn det er n? Uansett, s har jeg hatt alkohol rundt meg p mange arenaer, uten g mer inn i detaljer. Nr andre ville se p de fulle menneskene, fordi de var morsomme, s ville jeg gjemme meg. Det var ikke morsomt. 


 



P hver eneste fest jeg har vrt p, ender det opp med en eller annen form for angst. Det blir for mye for meg. De andre p festene har blitt s fulle at jeg syns det er ubehagelig. Jeg vil ikke bli s full. Jeg forbinder alt med alkohol som noe negativt, helt siden jeg var liten. Nr jeg n ser at alkohol ogs kan vre koselig, at det ikke behver bli krangling eller lignende, s stemmer ikke det overens med mine tidligere erfaringer. Dette kan i verste fall resultere i et panikkanfall. Et panikkanfall kun fordi kroppen min husker, og venter p at noe skal skje, men s skjer det ikke. Jeg har jo brukt s mye tid p forberede meg, ogs gr det helt fint. Hva disse negative hendelsene har vrt, det husker jeg ikke, men takket vre traumene mine, s vet jeg at noe har skjedd. Noen ting husker jeg, men mesteparten har jeg fortrengt. 

Vedkommende som skrev kommentaren som resulterte i innlegget "Ja, jeg drikker alkohol", kjenner meg og historien min over middels godt. Jeg vet ogs at denne personen ikke mente noe vondt med kommentaren, men jeg brukte fremdeles anledningen til oppklare noen ting. S n vet dere ogs litt mer av tanken bak det innlegget. Hvorfor jeg er s forsiktig med alkohol som jeg er..

Og dere, ikke spytt ut med kommentarer uten at dere vet alt. Det er fremdeles mye dere ikke vet, og jeg ogs forsvidt. 
Ja, jeg drikker alkohol. Ja, jeg er p fest en sjelden gang. Alkohol er greit i sm mengder. 

4 kommentarer

Victoria Larsen

18.12.2016 kl.16:43

Hper du fr en fin Sndag :-)

Mariael

18.12.2016 kl.18:23

Hei. Jeg kan ikke vite traumene dine. Men jeg vil rde deg til ikke drikke alkohol nr du har traumer. Jeg mener det vel og deg vel.

Anonym

20.12.2016 kl.14:35

Bra skrevet! Du er tff som skriver om dette, og som str for dine egne valg. St p :)

Alexandra Flaa

20.12.2016 kl.14:51

Tusen takk <3 God tirsdag, og ikke minst god jul! :D

Skriv en ny kommentar

hits