Tiden leger ikke alle sår

I dag er en dag det stikker litt ekstra i hjertet. Et hull som aldri vil gro.. Man sier at tiden leger alle sår, men det tror jeg ikke noe på. Jeg tror ikke at man kan lege det hullet i hjertet, i sjela, etter at en person brått ble revet bort. Det er ikke mulig. Den sorgen  man sitter igjen med, vil på en eller annen måte alltid være der. Du vil alltid kjenne savnet, uansett hvor lang tid det går. Du vil alltid kjenne på det hullet du sitter igjen med, uansett hvor lang tid det går. Jeg tror aldri du kommer over tapet av en person. Jeg tror vi bare lærer oss og leve med tapet, med savnet, og med hullet du kjenner på. 

I dag kjenner jeg litt ekstra på dette savnet, hullet i hjertet. Smerten og sorgen. 28. november. Datoen kommer alltid til å lyse mot meg. Den skiller seg ut. Allerede i starten av november lyser denne datoen opp. Den treffer meg. Blender meg. Utmatter meg. Vet hva som kommer, men allikevel aldri helt forberedt. Du kan tro du er det, men den tar deg like mye hvert eneste år, i alle fall for min del. Hva vet vel jeg om deg?

Kjære Bestefar♥ 
Jeg savner deg så inderlig. Jeg savner deg hver dag. Jeg blir alltid litt ekstra stolt hvis jeg gjør det bra på skola, for det er liksom du og jeg som gjorde det bra på skola. Du har gitt meg så mye.. Så mye du ikke rakk å se selv. Jeg er så stolt av at du var min bestefar. Så stolt av å være født på din bursdag. Tenk det, du fikk ditt første barnebarn i bursdagsgave, du. 



Fem år har gått så fort, men savnet er like stort. Tiden leger ikke alle sår, dessverre. Jeg vil fortsette å gjøre deg stolt, bestefar♥

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits