Angsten tok overhånd

Nå tenkte jeg det var på tide og fortelle dere om engelsk presentasjonen jeg hadde forrige torsdag. Jeg nevnte så smått at den ikke gikk bra, og nå skal dere få vite hva som skar seg. Det er ingen hemmelighet at jeg er flink på skolen, og forsåvidt trives på skolen. Jeg har alltid jobba hardt for å være så flink jeg bare har klart, og enda litt til. Skolen var alltid det ene stedet jeg følte meg bra nok. Der strakk jeg til, selv om jeg ofte svarte feil på barneskolen og ble gjort til latter. Dette var nok mye av grunnen til at jeg har jobba så hardt med skolen senere. Som resulterte i at jeg ikke har turt å være muntlig i timen, med mindre jeg er 100% sikker på at jeg har rett, eller er inne på noe. 

Presentasjoner foran klassen har aldri vært et problem tidligere. Ganske tidlig i dette skoleåret hadde jeg en presentasjon i naturfag, som gikk helt greit. Jeg har på lik linje med mange andre vært nervøs på forhånd og redd for å få hjerneteppet. Jeg vet ikke helt om jeg har fortalt det på bloggen før, men engelsktimene i år har gitt meg angst. Angsten er der om morgenen når jeg står opp, mens jeg er på skolen, og en stund etter at timene er ferdig. Derfor har jeg konkludert med at torsdag er angstens dag. 

Vi hadde fått veldig god tid på presentasjonen, og jeg var ferdig i god tid. Det var bare å pugge resten. Hva skal jeg si? Hvordan skal jeg formulere meg? For all del, husk å bruk riktig grammatikk! 

Jeg skulle presentere sammen med tre medelever, som jeg ikke kjenner. Denne klassen er fremmed for meg, sett bort ifra de to jeg går i klasse med til vanlig. Heldigvis var en av de på gruppa mi, så det var bare to fremmede. Taktikken min var å vente til slutt for å psyke meg opp mest mulig, og forberede meg. De andre presenterte og det var min tur. Faen. Jeg kobla til pc-en, fikk opp powerpointen min, satt meg på stolen og begynte. Alt stokka seg om. Jeg var superstressa, nervøs, skjelven, på gråten, anspent, varm og kald. Angst. 

Jeg fortsatte og prøve. Dette skulle jeg klare! Begynner forsiktig og fortelle hva jeg skal presentere, og går til neste lysbilde.. Øst og Vest Tyskland. Jeg kan ingenting. Prøver desperat å lese av stikkordene mine, og se på punktene jeg har på presentasjonen min. Det går ikke. Jeg klarte ikke snakke engelsk. Min medelev forslo om ikke de skulle gå ut, så jeg kunne prøve alene foran læreren. Takk gud for det. For min del ville det vært et enda større nederlag dersom jeg måtte be om det selv. 

Elevene gikk ut og jeg ble sittende igjen med læreren. En kjempekoselig lærer. Jeg fortalte om angsten, pusta litt og prøvde igjen. Så helt bort fra stikkordene mine og bare snakka. Glemte litt der, og glemte litt her. Men jeg viste kunnskap ovenfor emnet mitt, og at jeg mestrer engelsk greit. Jeg ble fornøyd med karakteren til tross for angsten, og vet hva målet mitt er. Det målet skal jeg klare. 

Dagen etter hadde vi igjen engelsk, og denne gangen var det duket for debatt. Elevene valgte side av Clinton og Trump, og skulle argumentere for deres kandidat. Jeg sa to ting. Den ene gangen rakk jeg opp hånda frivillig og sa noe, andre gangen skulle alle komme med en grunn til at våres kandidat skulle bli president.. Mestringsfølelse! 

10 kommentarer

BarbieFitness

01.11.2016 kl.15:23

Utrolig sterkt å lese! Du er et fantastisk eksempel og til inspirasjon for mange snuppa! <3 Beste innlegget jeg har lest på lenge!

Alexandra Flaa

01.11.2016 kl.15:40

BarbieFitness: Tusen takk! <3

Victoria

01.11.2016 kl.16:17

Utrolig sterk lesing! Stå på! Blir utrolig rørt.. Klem <3

Alexandra Flaa

01.11.2016 kl.18:48

Victoria: Tusen takk <3

Tonje Torve

01.11.2016 kl.17:47

Kjempesterkt! Og du er så sykt bra!

Alexandra Flaa

01.11.2016 kl.18:49

Tonje Torve: Tusen takk <3

Den lille Pandaen c:

01.11.2016 kl.20:33

Forstår deg veldig godt. Jeg har panikk-angst-anfall hvis jeg blir for stresset og får angst vedrørende framføring, hjertebank, kvalm, skjelvende ect.

Alexandra Flaa

01.11.2016 kl.21:48

Den lille Pandaen c:: Har hatt det også, men det er heldigvis bedre! :) Ønsker deg en fin kveld :)

Olaug

06.11.2016 kl.17:11

Hei Alexandra!

Har tenkt på innlegget ditt, i dagene etter du postet det.

Det jeg sitter igjen med er at det er utrolig modig av deg å dele. Innlegg med ærlighet, og sårbarhet, det fortjener respekt.

Håper du får muligheten til å ta vare på mestringsfølelsen og de gode følelsene. Lykke til med målene dine.

Håper du har en fin kveld :)

Alexandra Flaa

06.11.2016 kl.17:32

Olaug: Tusen takk for kommentaren din! Det setter jeg virkelig stor pris på :) Ønsker deg alt godt! Nyt resten av helga :D

Skriv en ny kommentar

hits