Frykten for å ikke bli trodd

En av de tingene jeg var mest redd og bekymra for når jeg starta å blogge om mine psykiske problemer, var å ikke bli trodd. At folk ikke ser det jeg ser med meg selv, men kun de tingene de ønsker å se. Det er ikke så lett for dere å se hva jeg føler. Redd for at folk nettopp skulle mene at jeg gjør det for oppmerksomheten, som noen faktisk mener. Eller at det bare er "fjortis" å blogge, spesielt om psykisk helse. Det vil alltid være noen som ikke tror meg, noen som heier på meg, noen som hjelper meg og andre igjen som ikke bryr seg. Det er greit nok at du ikke tror på meg eller tror jeg gjør det for oppmerksomheten, det får jeg ikke gjort noe med uansett, men hvorfor skal du dytte det inn? Hvorfor skal du kommentere det gjentatte ganger? Du får tro akkurat det du vil, for jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre. Spesielt ikke når det kommer til noe så tragisk som hva du tror om meg. Det er ikke for deg jeg gjør dette. 

Det er alltid en frykt inni meg hver gang jeg trykker publiser, og innholdet i nettopp det innlegget er tøft for meg. Det er noen ganger vanskelig å skrive, men som nå, så går bare fingrene over tastaturet av seg selv. Det betyr derimot ikke at frykten ikke er der. Frykten for hat. Frykten for dritt. Frykten for rykter. Frykt. Blir dette akseptert? Vet ikke. Jeg bryr meg ikke. Psykisk helse fortjener ikke å være tabu. Få det opp i skyene. Derfor overvinner jeg denne frykten hver eneste gang. Psykisk helse er, og forblir min hjertesak så lenge jeg lever! Dette er noe jeg skal kjempe for. Jeg vil gå enda dypere i innleggene mine for å kanskje hjelpe nettopp deg? Jeg hjelper i alle fall meg selv. 

Hva er din hjertesak?♥

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits