Når vennskap går tapt

Er det en ting jeg har lært gjennom mitt 18 år lange liv, er det nettopp det at vennskap kommer, og vennskap går. Det er en naturlig del av livet, og jeg tror det spesielt er vanlig å gå gjennom på videregående. Noen vennskap er lettere å avslutte enn andre. Noen går dessverre tapt naturlig, mens andre er det en større grunn til at tar slutt. 

Jeg har skiftet vennegjenger ofte, føler jeg. Hele tiden har jeg prøvd å tilpasse meg andre gjenger, og grupper, uten hell. Hele tiden har jeg prøv å passe inn, men det viser seg at det bare ikke fungerer. Noen ganger har jeg skifta gjeng fordi det ikke har vært bra miljø, eller fordi jeg bare følte at noe ikke passa. Jeg bytta gjeng i 9. klassa, og holdt på den til jeg flytta til Svelvik i 10. klasse. Her fant jeg ei som i enda er min bestevenn. Hun jeg alltid vet stiller opp for meg, og forteller meg sannheten samma hvor tøft det kan være. Jeg flytta tilbake til Hemsedal til VGS. Her bytta jeg fra A, til B klassen etter høstferien. Allerede da byttet jeg såkalt gjeng og miljø. Jeg trodde endelig jeg hadde funnet noen jeg kunne være meg selv rundt hele tiden, men jeg tok feil. Nå mot slutten av 2. klasse har jeg igjen skiftet miljø. Det føles rett og slett befriende.


 

Nå er jeg flytteklar, og forbereder meg på enda et miljøskifte, som naturligvis skjer av naturlige grunner. Hvorfor jeg har skiftet vennegjenger før har ulike grunner. Noen var naturlige og smertefrie, mens andre merkes mer. De tar en større del av tankene, men det tar allikevel slutt. Jeg tror videregående handler mye om å finne ut hvem man selv er, vil være og finne venner som kan være der livet ut- forhåpentligvis.  

2 kommentarer

Turid

20.06.2016 kl.14:32

Dumt at du har byttet vennegjenger SÅ ofte da.. Håper virkelig du finner din plass nå når du skal flytte :)

Alexandra Flaa

20.06.2016 kl.23:33

Turid: Krysser fingrene for det!

Skriv en ny kommentar

hits